Tomsrønningen
For de aller fleste som tar over en familieeiendom er det forhistoriske løpet en viktig del av eiefølelsen. Det er også viktig å ha kunnskap om tidligere tider da alt ikke var så enkelt som nå. Nedenfor kan dere lese om folkene fra boplassen i skogen som jeg med glede har videreført i slekta.
Tomsrønningen 1918
I Tomsrønningen har det bodd folk fra ca 1854 på et Jordstykke som kan se ut til ble ervervet omkring 1851. Til å begynne var Tomsrønningen en liten boplass i skogen, under eiendommen Tom, hvor det ble satt opp ei tømmerstue og dyrket litt jord rundt. Det er imidlertid ikke funnet dokumentasjon på at det forelå noen husmannskontrakt under Tom for denne plassen. Skogen rundt var nok hogd hardt. Det var mye flytting blant husmenn og arbeidsfolk på denne tiden. De forflyttet seg ettersom hvor de fikk seg arbeid.
Bosatte i Tomsrønningen før vår slekt.
De første vi med sikkerhet kan si har bodd i Tomsrønningen er Hans Olsen Limenholtet og kona Olia Nielsdatter Hølingstadeie og deres barn. De giftet seg i 1845 i Løten kirke og bodde først på husmannsplassene Jevnagereie og Skillingstadeie før de i 1851 ble registrert boende i Tomsengen en annen boplass under Tom. Der bodde de en tid sammen med en bror til Hans og hans familie. I Tomsrønningen er de registrert boende første gang i 1854 da ett av barna deres ble døpt. Da heter faren husmann Hans Olsen Tomsrødningen. Det er mest sannsynlig at Hans var husmann på en annen gård antagelig på Prestegården i Løten, men han var bosatt i Tomsrønningen.
I 1856 inngår Hans Olsen kontrakt med Petronille Christiansdatter om bortfeste av ” ½ Maal jord af Tomseie” Det er anmerket ved tinglysningen at Hans Olsen mangler hjemmel. Det er fordi han på dette tidspunkt hadde papir på at han hadde kjøpt Tomsrødningen, men uten å ha fått tinglyst skjøte – derfor var navnet fortsatt Tomseie.
Det var Hans Olsen som ga eiendommen navnet ”Tomsrødningen”. Det var nok Hans Olsen som arbeidet opp den første jordlappen på denne delen av Tom og som satte opp de første husa. Hans og Olia hadde nok planlagt en framtid i Tomsrønningen, men så døde Hans allerede i 1858.
Det var likevel ikke før 9. november 1858 at tømmerstua med et lite Jordstøkke og skog rundt benevnt Tomsrødningen ble fradelt Tom. Den ble skyldsatt til fordel for enken Olia Nielsdatter som oppgitt kjøper. Skyldsettingen ble tinglyst. Dette gir sterke indikasjoner på at Olia Nilsdatter allerede hadde et eierforhold til Tomsrønningen via sin avdøde mann Hans Olsen. Noe skjøte ble likevel aldri tinglyst. Olia Nilsdatter overlot Tomsrønningen til Carl Hansen omkring 1864. Heller ikke mellom dem eksisterte det noe skjøte som ble tinglyst.
Bosatte i Vesterengen nordre/Smedlykja.
I 1855 hadde Peder Olsen Høknes ervervet jordparsellen Vesterengen nordre fra Tom og et Jordstøkke Vesterengen fra gården Vesterhagen. Han bosatte seg i Vesterengen.
I 1867 bestemte daværende selveier i Vesterengen, Peder Olsen Høksnes og hustru Berthe Jensdatter Halsteinshov seg for å dra til Amerika. De solgte Vesterengen til Syver Jensen og hustru Hanna Monsdatter.
Vesterengen nordre derimot solgte han til en yngre bror av seg som het Ole Olsen Høksnes. Han var gift med Karen Andersdatter Finstad. De bosatte seg i Vesterengen nordre som i dag ligger i Smedlykja østsida av Vestgårdsvegen.
I 1872 bestemte også selveier og smed Ole Olsen seg for å ta med familien og emigrere til Amerika til samme stedet som sin bror, nemlig i Bosque County i Texas. Vesterengen nordre ble så overskjøtet/solgt til daværende selveier i Tomsrønningen, Carl Hansen. I 1872 var det behov for opprydding i eier- og brukerforholdene og Carl Hansen fikk sørget for tinglysning av både kjøpet av Vesterengen nordre og kjøpet av Tomsrønningen. Det var eier av Tom, Mikael Christoffersen Tom som formelt skjøtet over Tomsrønningen til Carl Hansen. Carl Hansen var skredder og mye brukt kjøgemester i Nordbygda.
Tomsrønningen og Vesterengen nordre blir til en eiendom.
Året etter i 1873 sørget Carl Hansen for at Tomsrønningen og Vesterengen nordre ble sammenføyd til en enhet med landsskyld 11 skilling. Eiendommen ble hetende Tomsrønningen.
Ved folketellingen i 1875 er det to husstander i Tomsrønningen. Carl og kona bor sammen med barna Jens, Johan, og Marie samt fostersønnen Emil August Evensen i det ene husholdet og Olia Nilsdatter og sønnen Andreas Hansen i det andre husholdet. Olia hadde borett i vestre delen av våningshuset, hun disponerte plass til dyra sine i fjøset, plass til for i låven og endelig hadde hun leiekontrakt på et dyrket areal i Tomsrønningen. En har ikke sikre opplysninger om andre som kan ha bodd i Vesterengen nordre etter at Ole Olsen og familien dro til Amerika.
I 1893 tok Carl Hansens sønn, Johan Karlsen Rynning over Tomsrønningen, men uten at skjøte ble tinglyst.
Selveier og skredder Johan Karlsen Rynning og hustru Marthea Hansdatter fikk et kort opphold i Tomsrønningen. Allerede i 1895 tok Johan sitt eget liv ved å henge seg. Enken og fire pikebarn hadde ikke da lenger mulighet for å klare seg i Tomsrønningen og flyttet til Kalsveen, litt lenger ned i bygda.
Bosatte i Tomsrønningen i vår slekt:
Fra 1895 kom så eiendommen i vår slekt. Mine oldeforeldre Lars Andersen Hole og Petronille Olsdatter flyttet antagelig dette året til Tomsrønnningen. De hadde tidligere bodd på gårdene Hole og Enge nordre. Etter at de måtte la Enge nordre gå på tvangsauksjon flyttet de til Gryllingshagen/Grylling Eie og noen år senere til Øde Kvæstadbakken. Lars døde i Tomsrønnignen i 1911 og Pernille fortsatte å sitte i uskifte bo. Hun fikk hjelp av barna til å drive eiendommen fram til 1918.
Fra 1918 til 1955 var det deres eldste sønn Ole Larsen Hole og hustru Anna Rangdine Kjeldsdatter Stendalen som var eiere av Tomsrønningen. Etter at de hadde giftet seg på Tangen i 1899, bodde de først i Oslo og Drammen før de så emigrerte til Wausau i Wisconsin i USA i 1901. Etter 6 år flyttet de tilbake til Kristiania/Oslo, hvor de bygde seg hus og hvor de bodde fram til 1918. Som eldste sønn, følte han nok behov for og delvis plikt til å komme til Løten igjen og hjelpe sin mor som nå var blitt enke og ta ansvar for å videreføre eiendommen i slekta. Han sa opp sin jobb som former i Oslo og startet som småbruker i Tomsrønningen i 1918. Ole døde i 1955. Da hadde sønnen Oscar Angel Larsen som også hadde vært i Amerika i Milwaukee i Wisconsin i 27 år vendt hjem, for å hjelpe foreldrene og han tok senere over eiendommen.
Oscar Angel Larsen som var ugift drev eiendommen til 1974 da nevø og søstersønn Stein Enger overtok.
Stein Enger gift med Aagot Elisabeth Søberg har så drevet eiendommen fra 1974 til 2007.
Fra 1.januar 2008 er det deres yngste sønn Erik Enger og Maren Palerud som har overtatt eiendommen.
Bostedsutviklingen.
Tomsrønningen hadde i en periode minst tre boplasser. Det er der husa i Tomsrønningen står i dag, den andre på en høyde i Smedlykja/Vesterengen nordre og den tredje i en jordgamme litt nord for låven i Kvinkholen vestre. Dette stedet hadde navnet Kaajen, senere Lillerydningen. Begge disse boplassene er nå borte på grunn av oppdyrking. Det ble etter hvert dyrket opp mer jord og Tomsrønningen kan i dag karakteriseres som et småbruk. Eiendommen er på totalt 45 dekar, hvorav 42 dekar dyrket. I tillegg leies 3,3 daa fulldyrket areal av Løiten Almenning. Tomsrønningen hadde fra 1935 seterrett på Bjørkvolla i Løiten Almenning sammen med noen andre småbruk. Denne andelen ble solgt unna på midten av 1950-tallet.
Det har vært hest, kuer, sauer, griser og høner på eiendommen. Jorda har vært brukt til korn, gras, poteter og jordbær samt enkelte frukttrær. Et gammelt epletre står fortsatt og det er opplagt fra slutten av 1800 – tallet.
Hos de fleste som har bodd på eiendommen har arbeid utenom vært helt nødvendig for å ha et utkomme for en familie.
Kilde: Stein Enger 2010 (Tomsrønningen i Løten 1851 - 2010 - Anetavler og etterslekt på Hole og Enge i Løten)
Bosatte i Tomsrønningen før vår slekt.
De første vi med sikkerhet kan si har bodd i Tomsrønningen er Hans Olsen Limenholtet og kona Olia Nielsdatter Hølingstadeie og deres barn. De giftet seg i 1845 i Løten kirke og bodde først på husmannsplassene Jevnagereie og Skillingstadeie før de i 1851 ble registrert boende i Tomsengen en annen boplass under Tom. Der bodde de en tid sammen med en bror til Hans og hans familie. I Tomsrønningen er de registrert boende første gang i 1854 da ett av barna deres ble døpt. Da heter faren husmann Hans Olsen Tomsrødningen. Det er mest sannsynlig at Hans var husmann på en annen gård antagelig på Prestegården i Løten, men han var bosatt i Tomsrønningen.
I 1856 inngår Hans Olsen kontrakt med Petronille Christiansdatter om bortfeste av ” ½ Maal jord af Tomseie” Det er anmerket ved tinglysningen at Hans Olsen mangler hjemmel. Det er fordi han på dette tidspunkt hadde papir på at han hadde kjøpt Tomsrødningen, men uten å ha fått tinglyst skjøte – derfor var navnet fortsatt Tomseie.
Det var Hans Olsen som ga eiendommen navnet ”Tomsrødningen”. Det var nok Hans Olsen som arbeidet opp den første jordlappen på denne delen av Tom og som satte opp de første husa. Hans og Olia hadde nok planlagt en framtid i Tomsrønningen, men så døde Hans allerede i 1858.
Det var likevel ikke før 9. november 1858 at tømmerstua med et lite Jordstøkke og skog rundt benevnt Tomsrødningen ble fradelt Tom. Den ble skyldsatt til fordel for enken Olia Nielsdatter som oppgitt kjøper. Skyldsettingen ble tinglyst. Dette gir sterke indikasjoner på at Olia Nilsdatter allerede hadde et eierforhold til Tomsrønningen via sin avdøde mann Hans Olsen. Noe skjøte ble likevel aldri tinglyst. Olia Nilsdatter overlot Tomsrønningen til Carl Hansen omkring 1864. Heller ikke mellom dem eksisterte det noe skjøte som ble tinglyst.
Bosatte i Vesterengen nordre/Smedlykja.
I 1855 hadde Peder Olsen Høknes ervervet jordparsellen Vesterengen nordre fra Tom og et Jordstøkke Vesterengen fra gården Vesterhagen. Han bosatte seg i Vesterengen.
I 1867 bestemte daværende selveier i Vesterengen, Peder Olsen Høksnes og hustru Berthe Jensdatter Halsteinshov seg for å dra til Amerika. De solgte Vesterengen til Syver Jensen og hustru Hanna Monsdatter.
Vesterengen nordre derimot solgte han til en yngre bror av seg som het Ole Olsen Høksnes. Han var gift med Karen Andersdatter Finstad. De bosatte seg i Vesterengen nordre som i dag ligger i Smedlykja østsida av Vestgårdsvegen.
I 1872 bestemte også selveier og smed Ole Olsen seg for å ta med familien og emigrere til Amerika til samme stedet som sin bror, nemlig i Bosque County i Texas. Vesterengen nordre ble så overskjøtet/solgt til daværende selveier i Tomsrønningen, Carl Hansen. I 1872 var det behov for opprydding i eier- og brukerforholdene og Carl Hansen fikk sørget for tinglysning av både kjøpet av Vesterengen nordre og kjøpet av Tomsrønningen. Det var eier av Tom, Mikael Christoffersen Tom som formelt skjøtet over Tomsrønningen til Carl Hansen. Carl Hansen var skredder og mye brukt kjøgemester i Nordbygda.
Tomsrønningen og Vesterengen nordre blir til en eiendom.
Året etter i 1873 sørget Carl Hansen for at Tomsrønningen og Vesterengen nordre ble sammenføyd til en enhet med landsskyld 11 skilling. Eiendommen ble hetende Tomsrønningen.
Ved folketellingen i 1875 er det to husstander i Tomsrønningen. Carl og kona bor sammen med barna Jens, Johan, og Marie samt fostersønnen Emil August Evensen i det ene husholdet og Olia Nilsdatter og sønnen Andreas Hansen i det andre husholdet. Olia hadde borett i vestre delen av våningshuset, hun disponerte plass til dyra sine i fjøset, plass til for i låven og endelig hadde hun leiekontrakt på et dyrket areal i Tomsrønningen. En har ikke sikre opplysninger om andre som kan ha bodd i Vesterengen nordre etter at Ole Olsen og familien dro til Amerika.
I 1893 tok Carl Hansens sønn, Johan Karlsen Rynning over Tomsrønningen, men uten at skjøte ble tinglyst.
Selveier og skredder Johan Karlsen Rynning og hustru Marthea Hansdatter fikk et kort opphold i Tomsrønningen. Allerede i 1895 tok Johan sitt eget liv ved å henge seg. Enken og fire pikebarn hadde ikke da lenger mulighet for å klare seg i Tomsrønningen og flyttet til Kalsveen, litt lenger ned i bygda.
Bosatte i Tomsrønningen i vår slekt:
Fra 1895 kom så eiendommen i vår slekt. Mine oldeforeldre Lars Andersen Hole og Petronille Olsdatter flyttet antagelig dette året til Tomsrønnningen. De hadde tidligere bodd på gårdene Hole og Enge nordre. Etter at de måtte la Enge nordre gå på tvangsauksjon flyttet de til Gryllingshagen/Grylling Eie og noen år senere til Øde Kvæstadbakken. Lars døde i Tomsrønnignen i 1911 og Pernille fortsatte å sitte i uskifte bo. Hun fikk hjelp av barna til å drive eiendommen fram til 1918.
Fra 1918 til 1955 var det deres eldste sønn Ole Larsen Hole og hustru Anna Rangdine Kjeldsdatter Stendalen som var eiere av Tomsrønningen. Etter at de hadde giftet seg på Tangen i 1899, bodde de først i Oslo og Drammen før de så emigrerte til Wausau i Wisconsin i USA i 1901. Etter 6 år flyttet de tilbake til Kristiania/Oslo, hvor de bygde seg hus og hvor de bodde fram til 1918. Som eldste sønn, følte han nok behov for og delvis plikt til å komme til Løten igjen og hjelpe sin mor som nå var blitt enke og ta ansvar for å videreføre eiendommen i slekta. Han sa opp sin jobb som former i Oslo og startet som småbruker i Tomsrønningen i 1918. Ole døde i 1955. Da hadde sønnen Oscar Angel Larsen som også hadde vært i Amerika i Milwaukee i Wisconsin i 27 år vendt hjem, for å hjelpe foreldrene og han tok senere over eiendommen.
Oscar Angel Larsen som var ugift drev eiendommen til 1974 da nevø og søstersønn Stein Enger overtok.
Stein Enger gift med Aagot Elisabeth Søberg har så drevet eiendommen fra 1974 til 2007.
Fra 1.januar 2008 er det deres yngste sønn Erik Enger og Maren Palerud som har overtatt eiendommen.
Bostedsutviklingen.
Tomsrønningen hadde i en periode minst tre boplasser. Det er der husa i Tomsrønningen står i dag, den andre på en høyde i Smedlykja/Vesterengen nordre og den tredje i en jordgamme litt nord for låven i Kvinkholen vestre. Dette stedet hadde navnet Kaajen, senere Lillerydningen. Begge disse boplassene er nå borte på grunn av oppdyrking. Det ble etter hvert dyrket opp mer jord og Tomsrønningen kan i dag karakteriseres som et småbruk. Eiendommen er på totalt 45 dekar, hvorav 42 dekar dyrket. I tillegg leies 3,3 daa fulldyrket areal av Løiten Almenning. Tomsrønningen hadde fra 1935 seterrett på Bjørkvolla i Løiten Almenning sammen med noen andre småbruk. Denne andelen ble solgt unna på midten av 1950-tallet.
Det har vært hest, kuer, sauer, griser og høner på eiendommen. Jorda har vært brukt til korn, gras, poteter og jordbær samt enkelte frukttrær. Et gammelt epletre står fortsatt og det er opplagt fra slutten av 1800 – tallet.
Hos de fleste som har bodd på eiendommen har arbeid utenom vært helt nødvendig for å ha et utkomme for en familie.
Kilde: Stein Enger 2010 (Tomsrønningen i Løten 1851 - 2010 - Anetavler og etterslekt på Hole og Enge i Løten)
Flybilde fra 1951
| Bosatte i Tomsrønningen |
