Veidearven
Koia hjemme ble ferdigstilt i 2000 med navnet veidebu
Den store interessen for naturen og friluftslivet begynte i fjortenårsalderen. Interessen har blitt stadig sterkere med åra som naturlig nok skyldes at man gjør noe man brenner for samtidig som kunnskapen økes. Man blir aldri utlært i dette faget og det er mange detaljer med alt.
Det hele startet med harejakt med hund og har siden blitt mest av også. Grunnen er jo at det var dette man begynte med og i ettertid fått et svært nært forhold tiI. I og med dette "bare" er høstaktiviteter er jakt etter Mikkel rev og fangst etter mindre predatorer høyt på listen etter jul. På senvinteren og våren er det isfiske og beverjakt som gjerne ruver høyest på prioriteringslista. I tillegg bør orrfugl og tiurleik oppleves før mai har passert. Sommeren tilbringes gjerne på helg- og uketurer på jakt etter ørret. Det blir også mange timer i "lindern" etter " gjedda. Ellers blir det tilbragt mange timer til skogs stor sett hver helg hele året. Med tiden har interessen for de gamle tømmerkoiene som står der ute¨ensomt og i det fri blitt stadig større. Med mange raster og overnattinger i disse i forbindelse med jakt og fiske har jeg fått et ekstra nært forhold til slike bygg. I dag er mange av dem blitt ekslusive utleieenheter, mens andre står ulåst for allmenheten. Det er ingen tvil om at et slikt primitivt "oppholdsrom" har blitt for mange et søkemål til frihet og ro i sjela.
En liten drøm har vært å lære å lafte slike bygg som er og blir en viktig kultur- og byggetradisjon her i landet.
Det hele startet med harejakt med hund og har siden blitt mest av også. Grunnen er jo at det var dette man begynte med og i ettertid fått et svært nært forhold tiI. I og med dette "bare" er høstaktiviteter er jakt etter Mikkel rev og fangst etter mindre predatorer høyt på listen etter jul. På senvinteren og våren er det isfiske og beverjakt som gjerne ruver høyest på prioriteringslista. I tillegg bør orrfugl og tiurleik oppleves før mai har passert. Sommeren tilbringes gjerne på helg- og uketurer på jakt etter ørret. Det blir også mange timer i "lindern" etter " gjedda. Ellers blir det tilbragt mange timer til skogs stor sett hver helg hele året. Med tiden har interessen for de gamle tømmerkoiene som står der ute¨ensomt og i det fri blitt stadig større. Med mange raster og overnattinger i disse i forbindelse med jakt og fiske har jeg fått et ekstra nært forhold til slike bygg. I dag er mange av dem blitt ekslusive utleieenheter, mens andre står ulåst for allmenheten. Det er ingen tvil om at et slikt primitivt "oppholdsrom" har blitt for mange et søkemål til frihet og ro i sjela.
En liten drøm har vært å lære å lafte slike bygg som er og blir en viktig kultur- og byggetradisjon her i landet.
I gapahuk og koie - skogsarbeiderne før i tiden
Gardsmyrkoia, Løiten Almenning
Avstanden til skogene var store. Mange steder var det nødvendig at hoggere og kjørere bodde i skogen i dager og uker for å få fullført arbeidet. Gapahuk og ljørkoier var i bruk fram til begynnelsen av 1900-tallet. Deretter ble ovnskoier vanlige. Fram til siste verdenskrig var skogshusværene enkle og med lav standard. De hadde ofte jordgulv, brisker langs veggene og ovnen plassert midt i rommet. I Trøndelagfylkene var det vanlig med felles husholdning. Hoggere og kjørere gikk sammen og leide ei kokke, som hadde ansvar for innkjøp og matstell gjennom sesongen. Dette førte til bedre mat og mer hjemlige forhold i koiene (utstilling, Norsk skogmuseum 2011).